Velkommen til Brumunddal Dyreklinikk
Trygg, lokal veterinærklinikk for hund, katt og smådyr. Ditt kjæledyr får omsorgsfull behandling av dyktige fagfolk
Ved behov for akutt hjelp, ring direkte til klinikken
Våre Tjenester
Poliklinikk
Helsekontroll, vaksinering og generell klinisk undersøkelse.
Atferdskonsultasjon
Hjelp til å forstå og løse atferdsutfordringer hos ditt dyr.
Fôrveiledning
Individuell ernæringsplan for optimal helse og trivsel.
ID-merking
Trygg identifikasjon med mikrochip for hunder og katter.
Passutstedelse
Vi ordner nødvendige reisedokumenter for utenlandsreiser.
Indremedisinske utredninger
Grundig undersøkelse av indre organer og sykdomstilstander.
Hud- og allergiutredninger
Spesialisert hjelp for kløe, utslett og allergiske problemer.
Øyeundersøkelse
Kontroll og behandling av øyesykdommer og skader.
Tannbehandling
Tannrøntgen og behandling med moderne digitalt utstyr.
Laboratorium
Analyse av urin-, avførings-, hud- og blodprøver lokalt.
Kirurgi
Sikre inngrep utført med høy faglig ekspertise og omsorg.
Gassnarkose
Trygg og skånsom overvåkning under alle operasjoner.
Dagoppstalling
Omsorgsfull pleie for syke pasienter i våre lokaler.
Digital røntgen
Rask og nøyaktig bildefremkalling for diagnosestøtte.
Drektighetsrøntgen
Bekreftelse og kontroll av antall valper eller kattunger.
Ultralyd buk
Detaljert avbildning av bukhulens indre organer.
Akutthjelp
Vi er klare til å hjelpe når uhellet er ute og tiden er knapp.
Salg av fôr
Høykvalitetsfôr til hund og katt.
Pleieartikler
Stort utvalg av produkter for daglig stell og velvære.
Priser
Nedenfor finner du en oversikt over våre mest etterspurte tjenester. Merk at priser kan justeres basert på vekt og tidsbruk. Kontakt oss gjerne for pristilbud på andre behandlinger.
Konsultasjon
Konsultasjon enkel
995,-
Konsultasjon standard
1663,-
Konsultasjon utredning
2356,-
Kontroll enkel
849,-
1084,-
Kontroll utredning
Vaksiner & Forebyggende
Vaksine hund
849,-
Vaksine katt
849,-
ID-merking
1000,-
Resept
205,-
Kirurgi
Kastrering hannkatt
1374,-
Kastrering hunnkatt (inkluderer body, smertelindring og sårkontroll)
2577,-
Bildediagnostikk
Ultralyd drektighet
1188,-
Røntgen drektighet
1607,-
HD røntgen under 25kg
2837,-
HD røntgen over 25 kg (tillegg på 776,- over 50kg)
2991,-
HD + AD røntgen under 25kg
3662,-
HD + AD røntgen over 25kg
3895,-
Annet
Kloklipp
350,-
Kloklipp med sedasjon
1394,-
Om oss
Brumunddal Dyreklinikk er din lokale partner for trygg og profesjonell dyrehelse. Vi kombinerer moderne teknologi med et varmt hjerte for alle dyr, fra de minste gnagere til store hunder. Vårt mål er at både dyr og eier skal føle seg ivaretatt i en rolig og harmonisk atmosfære.
Faglig styrke
Vi setter dyrets helse først gjennom kontinuerlig videreutdanning og oppdaterte metoder.
Trygghet
Vi skaper trygge opplevelser gjennom personlig omsorg og rolig håndtering av alle dyr.
Vårt team
Sofie Nærlie
Veterinær
Thea Charlotte Johnstad
Veterinær
Rebecca Kongrød
Veterinær
Helene Sofie Marvik
Sofie ble uteksaminert fra Norges veterinærhøgskole i desember 2019. Hun startet hos oss i september 2020. Faglig interesserer hun seg ekstra for kirurgi og sportsdyrmedisin (halthetsutredning etc) Hjemme har hun fire Vorstehhunder, Zelda (avbildet), Tuva, Ninni og Vega, Irsk setteren Tiril og katten Elvis. På fritiden er hun aktiv med hundekjøring og jakt.
Thea ble ferdig utdannet veterinær ved Norges veterinærhøgskole i slutten av 2021. I januar 2022 startet hun å arbeide hos oss. Hun interesserer seg spesielt for tenner og indre medisin.
Rebecca flyttet fra Sverige for å studere ved NMBU Veterinærhøgskolen hvor hun fullførte utdannelsen i 2022. Mens hun studerte jobbet hun på både Evidensia Oslo Dyresykehus og Evidensia Bryn og Oppsal. Etter endt studie jobbet hun på Fredrikstad Dyresykehus, og i 2024 ble hun en del av vårt team. Rebecca har alltid hatt en stor kjærlighet for dyr. Hjemme har hun og samboeren Rhodesian Ridgeback med navnet Simba og Ungarsk Vizsla med navnet Embla. På fritiden liker de å være ute i naturen, gå på ski og tilbringe tid i stallen.
Veterinær
Helene Sofie ble ferdig utdannet i 2009 fra NVH. Hun startet hos oss januar 2025. Hovedinteresser er indremedisin, bløtvevs kirurgi og ultralyd. Hjemme har hun Engelsk setteren Fenris og Islandshesten Hugen.
Irene Halsten Nyborg
Veterinær /
Margunn Tvedten
Veterinær/ eier
Veterinær/ eier
Birgitta Blohmann
Eldrid Hoel Slotnæs
Irene ble uteksaminert fra NMBU i desember 2022. Hun startet hos oss august 2025. Hovedinteresser er kirurgi og reproduksjon. Irene jobber både med stordyr og smådyr. Hjemme har hun korthårete Vorstehhunden Solo og den strihårete Dachsen Tøff jr.
Margunn ble uteksaminert fra Norges Veterinærhøyskole i 1992. Hun har etter dette jobbet i kombinert veterinærpraksis, etterfulgt av 14 år ved Lørenskog Dyreklinikk. Margunn har vært ansatt ved Brumunddal Dyreklinikk siden våren 2012 og i 2014 ble hun daglig leder og medeier i klinikken. Hennes hovedinteresser er kirurgi, reproduksjon og atferd. Innen disse feltene har hun sin etterutdanning blant annet fra European School for Advanced Veterinary Studies (ESAVS). Hun er godkjent av NKK for utstedelse av patellattest. Hjemme driver hun oppdrett av Chesapeake Bay Retriever.
Birgitta er født og oppvokst i Sør-Tyskland. Hun ble utdannet i Berlin 1982-1988. Etter studiene tok hun en doktorgrad etterfulgt av master i tropisk veterinærmedisin. I fire år jobbet hun i kombinertpraksis før hun flyttet til Norge i 1996. Hun jobber med kombinertpraksis i tillegg til å ha vært daglig leder her ved klinikken i mange år. Birgitta interesserer seg spesielt for tenner hos hund, katt og hest. Hun er godkjent av NKK for utstedelse av patellattest. Hjemme har hun kattene Leo og Sara.
Uteksaminert fra Norges Veterinærhøgskole i 2000. Har siden hun var ferdigutdannet jobbet i kombinertpraksis, men den siste tiden hovedsakelig med produksjonsdyr. Av og til hjelper hun til på klinikken. Eldrid er medeier i klinikken. Hjemme driver hun oppdrett av shetlandsponnier og er stadig å se på utstillinger med sine flotte ponnier
Veterinær / eier
Helene Holthe
Dyrepleier
Guro Hansen
Dyrepleier
Anne Lise Røgeberg
Helene var ferdig utdannet dyrepleier fra Norges veterinærhøgskole i 2011. I tillegg til erfaring fra smådyrsklinikker har hun også erfaring fra gårdsarbeid med og uten dyr i både innland og utland. Hun har også jobbet på et hunde- og kattehotel. Hun begynte hos oss i juni 2021. Hjemme har hun katten Enya og Golden retrieveren Indie.
Guro gikk ut av dyrepleierstudiet ved Norges veterinærhøgskole i 1997. Hun har tidligere jobbet som dyrepleier ved Jessheim dyreklinikk og Norges veterinærhøskole. I tillegg har hun også jobbet som avløser i grisebesetninger, eggproduksjon og staller med trening/avl av hest. Guro ble ansatt hos oss i oktober 2012. Hun er mest oppdatert innen kirurgi blant våre dyrepleiere. Hjemme har hun hester, katt, høner og duer. Hun driver oppdrett av P.R.E. (Pura raza española) hester
Dyrepleier
Helle Rønning
Anne Lise studerte til veterinærsygeplejerske ved Hansenberg skole i Kolding, Danmark. Hun hadde praksisperioder hos oss, og ved ferdig utdannet i 2016 ble hun fast ansatt. Anne Lise er mest oppdatert på tannhelse hos hund og katt blant våre dyrepleiere. Hjemme har hun katten Lennart.
Helle fullførte Dyrlegeassistentstudiet våren 2023 gjennom Fagsenteret og startet hos oss i september 2023. Hun jobber seg opp til å ta fagbrev i Dyrefaget. Hjemme har hun katten Koda og Working Cockerene Kano og Kenzo.
Klinikkassistent
Marte Mari Kristiansen
Resepsjonist/ klinikkassistent
Marte Mari har hjulpet oss i resepsjonen noen dager i uken siden høsten 2019. Fra januar 2021 begynte hun å jobbe fullt hos oss. Hjemme driver Marte oppdrett av Maine Coon katter. På fritiden hjelper hun til i Ekornhjelpen som fostrer ekornunger og andre ville dyr som trenger hjelp.
Dyr og nyttårsaften
Mange dyr kan reagere på både syn, lys og lukter i forbindelse med sprenging, skudd og fyrverkeri. Alle disse tingene kan du forberede hunden din på om den ikke allerede er blitt engstelig. Er den det kan en slik frykt bli forsterket om du ikke gjør de rette tingene. Her kommer noen tips om hva du kan gjøre for å forberede hunden din. Om den allerede er blitt så redd at slik trening ikke virker eller du ikke får det til, ta kontakt med oss så skal vi hjelpe deg! I bunnen ligger genetikken, dvs. alle egenskaper hunden din er født med i kraft av at den har sine gener fra to foreldre. Vi vet at frykt kan ha en arvelig basis, men det miljøet valpen kommer ut for, dvs. deg og ditt liv, kan undertrykke disse tendensene, evt. forsterke det som ligger latent (skjult). Dette kan du gjøre noe med ved å være bevisst på sosialiseringen (= tilpasning til livet) en gjør. Forhåpentligvis kommer valpen fra en oppdretter som er bevist på dette. I så fall er dette ett godt utgangspunkt for ett langt og lykkelig liv med hunden din. Generell sosialisering er viktig, det gjelder å bli trygg i alle miljøer du vet at du kan komme ut for, og det er mye! Det er heller ikke bare å være «innom» situasjonen, men være i den lenge nok til at den er blitt så OK at valpen kan gjøre sine «normale» ting der, dvs. spise, lære, etterhvert sove. Ha med deg stol og lesestoff, dette kan ta tid. Det er i denne prosessen lydtilnærming er viktig. Begynn med å la valpen høre både vanlige og mer skumle lyder i en hyggelig setting, bruk lav lydstyrke og gjerne mens den spiser mat eller leter opp godbiter. Det kan være lurt å plassere ut godbitdeponier på hyller i huset, slik at du kan la det regne godbiter om det kommer et smell. Om du lar en eller flere godbiter ramle på gulvet i det det smeller skal det ikke så mye til at hunden forbinder bråk med godbiter. Det finnes lyder å få kjøpt på CD eller man kan finne lyder nett (feks Youtube, Spotify, Itunes), slik at en gradvis kan øke styrken på lyden etter hvert som hunden venner seg til den. Rent konkret skal du gjøre klart ett sted du vet hunden føler seg trygg på, gjerne en hule (bur) i et rom der gardinene er trukket for evt uten vinduer, ha på en radio/rolig musikk. Bruk gjerne et bad eller en kjellerstue. Gå en lang tur med den slik at den er sliten, tren gjerne litt lydighet eller på morsomme triks slik at også hodet er litt slitent, la den få en stor porsjon med mat så den blir ekstra mett, men luft hunden i god tid før det begynner å smelle, og ikke ta den med ut igjen før du er sikker på at det er over. Er den ikke vant til å være aleine må du/noen være sammen med den. Alkoholpåvirkede mennesker oppfører seg annerledes, dette kan gjøre hunder utrygge på så mangt tenk over dette. Har du en ekstremt lydfølsom hund kan man dra ett sted rakettlyder ikke når, for eksempel på hytta eller bestille opphold på en rolig kennel. Et middel å bruke for å la hunden føle seg mer tilfreds er å bruke Adaptil. Dette er feromoner på boks, som gir hunden en velbehagsfølelse uten at du selv merker noen lukt. Dette må igangsettes ca 14 dager før ønsket effekt og varer i nye 14 dager. Det finnes også flere typer kosttilskudd som kan virke mildt beroligende og angstdempende uten at dette er medisiner. Osteproteinet kasein finnes i ett av dem og i andre finnes det tryptofan, en aminosyre som i kroppen omdannes til serotonin, ett signalstoff som hjernen trenger for å fungere. Om det er så ille at hunden trenger medisiner for å ha det bra, er det viktig å vite at det finnes flere midler å gi. Noen av de som tradisjonelt har blitt brukt har riktignok gjort hunden din trøtt og sløv, den ser ut som den har det bra. Men den samme medisinen kan øke sanseinntrykket, slik at de skumle lydene faktisk for hunden høres enda skumlere ut. Dette kan være med på at hunden i våken tilstand føler seg enda reddere, for i sløv tilstand har den redusert fluktmulighet. Derfor er det viktig å snakke med veterinærene om dette. Avtal time for en slik konsultasjon i god tid før det begynner å smelle. Det finnes nå medisiner som ikke gjør hunden din så trøtt, men som demper de før omtalte sanseinntrykkene. Dette kan på sikt også gjøre at hunden din blir mindre redd om du bruker det riktig. Det viktigste du kan gjøre er å forebygge, og du må begynne med treningen i god tid før nyttårsaften! Vi kan skaffe lyd CD, Adaptil og noen kosttilskudd som beskrevet for salg, men det aller viktigste er at vi har kunnskapen for å gjøre det bedre for deg og hunden din!
Reise med dyr
Kort om reise mellom Norge og Sverige med hund og katt: Alle hunder som skal innføres fra Sverige må nå ha pass, være ID-merket og behandling mot revens dvergbendelorm må attesteres i hundens pass jmf dagens regler. - Katter trenger ikke å behandles mot revens dvergbendelorm, men må ha pass og ID-merking for å reise mellom Norge og Sverige. - Hunden skal behandles mot revens dvergbendelorm 24-120 timer (1-5 døgn) FØR innreise til Norge. Vær OBS på at det fra og med 1/1-17 ikke er tillatt å engangs behandle i Norge dagen før man drar på handletur til Sverige. Det vil i praksis si at hvis du skal på handletur til Sverige (til/fra Sverige samme dag), må hunden ha blitt behandlet mot revens dvergbendelorm med to behandlinger attestert i hundens pass med maks 28 dager i mellom (og minimum 1 døgn) FØR du drar til Sverige. I tillegg må behandlingen gjentas en 3. gang innen 28 dager. Hvis ikke denne 3. behandlingen utføres, har ikke veterinæren lov til å sette i gang et nytt 28 dagers regime hos din hund. Mer angående reise med dyr finner du på Mattilsynets sider
Fokus på kattevelferd
Kattene fortjener oppmerksomhet! Vi ved Brumunddal dyreklinikk AS ønsker å sette ekstra fokus på kattevelferd. Viktige stikkord for et godt og langt katteliv er kastrering, ID-merking og vaksinering. Å ha kjæledyr beriker livet! Men det medfører også et stort ansvar å eie et dyr. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige belastninger. Kastrering: Når våren kommer, kommer også kattene i løpetid. Ukastrerte hunn- og hannkatter vil da pare seg og gi opphav til en skokk med kattunger. Hvert år vil en god del av disse kattungene vokse opp uten et menneske som passer på dem. Da vil historien gjentas for noen; den forlatte kattungen blir selv opphav til nye kattunger uten hjem. Andre vil ikke få mulighet til å vokse seg store. En ansvarlig katteier tar ansvar og bidrar til å unngå uønskede kattunger! Katter blir kjønnsmodne ved 6-9 mnd alder og de kan kastreres fra 6 mnd alder. P-piller ønsker vi ikke å behandle kattene med, ettersom risikoen for utvikling av jusvulster ved slik behandling er stor. Katter som går på p-piller vil også kunne bli drektige fordi de spytter ut tabletten, ikke møter opp til rett tidspunkt (pillen skal gis en gang pr uke til samme tidspunkt) eller at de kaster opp pillen. Ved å kastrere hunnkatten din, vil du redusere risikoen for utvikling av jursvulst og slippe å forholde deg til medisinering hver uke. Kastrerte katter vil som oftest bli mer hjemmekjære. ID-merking: ID-merking av katter er viktig for å kunne spore hvor katten hører til om den kommer bort fra sitt hjemsted/begynner å vanke hos andre mennesker samt om den skulle bli skadet og trenge hjelp eller dør. Her på klinikken får vi stadig inn påkjørte katter som er funnet døde i veikanten. Hvis vi finner ID-chip på katten, kan vi gi beskjed til eier om hva som har skjedd og eier slipper å gå i det uvisse. Dyrebeskyttelsen kommer jevnlig til oss med katter til kastrering og ID-merking. Av og til er noen av disse kattene allerede kastrert. Vi tenker da at noen må savne katten siden de har kostet på en kastrasjon. Men på grunn av manglende ID-merking blir disse kattene adoptert til nytt hjem. Vaksinering: Akkurat som mennesker, kan katter smittes av sykdommer vi ikke har god behandling mot. For å beskytte seg mot slike sykdommer finnes det vaksiner. Vi oppfordrer til og ønsker at alle katter skal vaksineres mot alvorlige smittsomme sykdommer som det ikke finnes effektiv behandling mot. Vi vaksinerer mot kattepest (felint panleukopenivirus) og katteinfluensa (felin herpesvirus rhinotrakeitt og felint calicivirus).
Råd og nyttig informasjon
Her finner du våre beste artikler og praktiske råd for å sikre at ditt kjæledyr har en sunn og trygg hverdag hele året.
Beskyttelse mot flått
Når det milde vårværet kommer blir flåtten aktiv. Hunnen er avhengig av å suge blod av mennesker og dyr før den legger egg. Flåttene lever i kratt og tett vegetasjon. Skogflåtten reagerer på bevegelse, lukt og lys og setter seg på dyr/mennesker når de går forbi. Flåtten kan overføre smittsomme infeksjonssykdommer som eksempelvis Borreliose og TBE (flåttoverført hjernebetennelse). Symptomer på sykdom overført av flått kan være uspesifikke og det ses redusert almenntilstand som nedsatt appetitt og tretthet. Man kan også se leddplager, feberperioder og forstørrede lymfeknuter. Diagnosen stilles på bakgrunn av symptomer og blodprøveanalyse. For å unngå at hunden blir angrepet av flått finnes det flere preparater som kan benyttes. Blant disse preparatene kan dråpene Exspot som dryppes på huden og halsbåndet Scalibor nevnes. De midlene som benyttes mot flått hos hund kan IKKE benyttes på katt. På katt benyttes et middel som heter Frontline. Hva gjør du hvis du oppdager flått på dyret ditt? Dersom flåtten fjernes raskt, er risikoen for overføring av smittsomme sykdommer mindre. I de fleste tilfeller skjer smitteoverføring først etter at det har gått 24 timer. Det er derfor viktig å undersøke hundens pels og hud daglig i sommermånedene. Flåttene kan fjernes manuelt hvis man klarer å gripe flåttene med neglene helt nede ved huden og trekk den vekk fra huden. Unngå å klemme på kroppen til flåtten. Det gjør ingen ting om litt av munndelen til flåtten blir sittende igjen. På de fleste klinikker selges det flåttfjernere som kan brukes hvis man ikke ønsker å ta i flåtten med fingrene. Etter at flåtten er fjernet, vaskes bittstedet med klorhexidine eller annet desinfiserende middel. Kontakt dyrlege dersom bittstedet utvikler seg og det blir utslett som brer seg rundt bittstedet eller du ser endringer i dyrets almenntilstand.
Jakt med hund
Info til deg som har jakt- eller annen arbeidshund I jakta er hunden i svært mye aktivitet. Det er viktig at hunden gradvis tilvennes økt aktivitet på forhånd. En rask og voldsom økning i aktivitetsnivået kan føre til at hunden får muskel/skjelettsmerter, at den oppfattes som stiv og støl. Har du muligheter til det bør du også gradvis venne den til hardere underlag slik at tredeputene også rekker å tilpasse seg. Såre poter er vondt og er det ille nok, er du uten hund resten av jakta. Nok fettsyrer i maten er viktig for potekvaliteten, og en god potesalve og potesokker kan være til hjelp. Skader kan man aldri helt gardere seg mot , men litt forberedelser er viktig også her. Oppvarming er smart. Tenk også på hvordan terrenget er der du sender hunden. Er det vått, vindfullt og kaldt, husk å beskytte hunden like mye som deg selv. Dekken og duk er lurt. Ta også hensyn til evt tidligere skader og kroniske sykdommer hunden din måtte ha, den skal selvsagt være klinisk frisk før du tar den med på jakt, og et mål er å unngå å forverre tidligere skader og unngå at nye oppstår. Ekstra arbeidsinnsats krever energirik mat. Gradvis tilvenning og oppforing om det trengs i 2 - 3 uker før sesongstart er lurt Vanligvis får hunder ett eller to hovedmåltider om dagen. Under hardt arbeid må de ha mat oftere. Det er lurt å gi en tredjedel av dagsrasjonen som frokost i god tid før oppstart jakt, dvs minst to timer før. Hver annen time kan hunden få påfyll av energi av mat den er vant til å spise, men i små porsjoner, til arbeidsdagen er slutt. Har den lyst på mat etter endt arbeidsøkt, gi den litt ekstra evt det som måtte være igjen etter tilmålt dagsrasjon. Vær obs på at noen hunder ikke har lyst på mat i det hele tatt om de har lagt seg til for kvelden, så gi jevnlig gjennom dagen. Ikke vær overrasket om hunden spiser tre ganger mer enn den pleier til vanlig turbruk. Jakthundtørrfor bør ha fettinnhold på mellom 20-40 %. Fett er en glimrende energikilde, men for mye fett for fort kan gi diare pga den tunge fordøyeligheten. Proteininnholdet bør ligge mellom 20 og 30 %. Proteiner dvs aminosyrene er viktige byggesteiner for å bygge opp og reparere blant annet muskelfibre og celler forøvrig. Protein er også god energi, men «dyrere» for kroppen å bruke enn fett, og overdrevent proteinforing er ikke bra av andre årsaker. Karbohydrater kan utgjøre en tredel av tørrstoffmengden, det bidrar til å stabilisere tarmen og dermed forebygger diarè. Det er også en god energikilde som hunden raskt kan mobilisere energi fra. En hund mister væske gjennom urin, avføring og pust. Dehydrering på 2% er nok til å gi 20 % dårligere yteevne! Vann får hunden i seg både i mat og vann den drikker, men mange hunder er dårlige til å drikke nok rent vann! Litt smak i vannet gjør at den drikker lettere. Det finnes sports- og næringsdrikk også til hund. Høyenergifor er lettfordøyelig og energirikt, og en fordel når hunden har stort matbehov så slipper magesekken å være så full så lenge. Et godt høyenergifor skal også ha rikelig med antioksydanter da disse trengs for å nøytralisere de frie radikalene som frigjøres når kroppen har stoffskiftet i høygir. Tilleggsforing kan gjøres med rent fett/smult eller for eksempel vitaminisert vom som er en god fettkilde uten for mye proteiner. Det finnes også fettrike næringspastaer å få kjøpt som er fine spesielt til de med dårlig apetitt. Alt som inneholder fett harskner, og det skjer fort så husk antioksydantbehovet. Slakteavfall er som regel ganske mineralrikt og rått kan det inneholde bakterier og toksiner, så tenk deg om før du forer med dette og måten du gjør det på. Snakk med oss om disse tingene om du er usikker på noe av det, det er ikke alle typer jakt eller arbeid som krever like mye hensyn til mat. Mange ganger kan det holde å bruke det vanlige foret men i noe større mengder gjerne fordelt gjennom dagen, evt noe tilskudd de dagene aktiviteten og næringsbehovet er størst. Vårt viktigste budskap er at du tar vare på hunden din. Skitt jakt!
Valpesyke
Valpesyke er en akutt og svært smittsom virussykdom hos hunder og dyr i hundeslekten (hund, rev, ulv, ilder) Sykdommen forårsaket av et paramyxovirus og er forkortet CDV (Canine Distemper Virus). Den er en av de mest alvorlige virussykdommene hunder kan ha, og dødelighetsprosenten er høy. De som er mest utsatt er yngre valper, men hunder i alle aldre kan få sykdommen. Vaksine forebygger svært godt. Katter og mennesker kan ikke bli smittet eller syke av viruset. Det er svært sjelden denne sykdommen blir påvist i Norge, men folk reiser mere og med transport av dyr mellom sør og nord kan det komme virus hit. Det har tidligere kommet smitte til våre skandinaviske naboland via import av gatehunder fra sør og øst i Europa. Nå er det første tilfellet av valpesyke påvist her i landet, og det i vårt fylke (Hedmark). For å sette dette i perspektiv er det over 40 år siden vi hadde utbrudd av valpesyke sist. Få dager etter smitte får hunden høy feber uten å virke syk på andre måter. Etter et par dager med feber blir gjerne temperaturen normal igjen i noen dager eller uker. Så kan det komme ny temperaturstigning samtidig som hunden får øyebetennelse og blir snørrete. Hoste, diaré, oppkast, nedsatt apetitt, dehydrering og vekttap er også vanlige symptomer hos valpesyke hunder. Noen ganger begynner sykdommen med symptomer fra mage og tarm, og luftvegssymptomene kommer litt seinere. Bakterieinfeksjoner på toppen av dette kan oppstå. Hunder kan også utvikle senskader, som muskelkramper, ukontrollerbare bevegelser, «rare» fryktreaksjoner og blindhet. Ofte kommer slike såkalte nervøse symptomer flere uker eller måneder etter at hunden har friskna til. Selv etter mildt sykdomsforløp kan det oppstå nevrologiske symptomer i etterkant. I mange tilfeller må hunden da avlives selv om den ble frisk av den akutte sykdommen. Viruset smitter gjennom luften og via kontakt med den syke hundens kroppsvæsker. Smitten overføres for det meste til slimhinner i øyne og nese, enten ved direkte kroppskontakt eller via luftbårne, infiserte væskedråper. Diagnosen stilles ut fra de nevnte symptomene og er vanligvis en klinisk diagnose, men prøver vil ofte også bli tatt. Hundens alder og vaksinestatus kan være med på å lettere stille en diagnose. Ofte vil den endelige diagnosen først komme etter obduksjon. Om du mistenker at hunden din er smittet med valpesyke, ring oss på forhånd. Det er viktig å unngå at den kommer i kontakt med andre hunder. Besøk hos oss må derfor planlegges litt, og du vil få time når det ikke er andre hunder her. Valpesykeviruset finnes det ikke medisiner mot, men evt tilleggsinfeksjoner kan behandles med antibiotika. Støtteterapi som væske- og smertebehandling kan også være aktuelt. Likevel er det slik at over halvparten av de som blir syke av valpesykevirus dør. Og de som klarer seg blir sjelden så friske at de får ett godt liv. Noen blir blinde, noen får epilepsi eller andre nevrologiske symptomer. Heldigvis finnes det gode vaksiner som forebygger, og valpesyke er en av sykdommene vi vaksinerer mot i det årlige vaksineprogrammet. Om din hund kommer til årlig helsekontroll passer vi på at den får tilbud om de riktige og viktige vaksinene. Valpesykevaksinen gir svært god beskyttelse mot sykdommen om den blir gitt ved 3mnds alder, når hunden er ca ett år og deretter hvert 3. år hele hundens levetid. Endringer kan komme, men pr dd er dette gjeldende. Husk å vaksinere hunden din og minn dine hundeeiervenner på det samme!
Hoggorm og bitt
Om vinteren ligger huggormen i dvale. Når huggormen våkner fra vinterdvalen er det gjerne kjølig og ormene kan være sløve. Da finnes de gjerne på steiner hvor de kan bli varme. Utover sommeren når det er varmt om dagen kryper de gjerne i skjul men er mere aktive om morgenen og kvelden. Huggormen er aktiv fra omkring april til september. Huggormen biter hvis den blir trampet på eller hvis man kommer for nær. Huggormen er Norges eneste giftige slange. Rundt 30 % av huggormbittene er såkalte tørrbitt dvs at de ikke inneholder gift. Hva skal jeg gjøre hvis hunden min blir bitt av huggorm? Symptomer på bitt med gift kommer raskt og det ses smerte, hevelse og rødme rundt bittstedet. Hunden kan også utvikle sjokksymptomer og få oppkast eller kramper. Huggormbitt kan også gi senskader som gastrointestinale symptomer, leverskader og nyreskader. Hunder som blir bitt av huggorm skal holdes mest mulig i ro og helst bæres hvis mulig. Bittstedet skal holdes i fred. Blir hunden bitt skal dyrlege alltid kontaktes snarest mulig. Hvor alvorlig bittet er avhengig av størrelsen på hunden, hvor på hunden bittet er og mengden gift som er sprøytet inn. De siste årene har det vært diskusjoner i veterinærmiljøet om bruk av huggormtabletter (Prednisolon) umiddelbart etter huggormbitt. Prednisolonen reduserer hevelsen rundt bittstedet og reduserer dermed smerten, og giften kan spres raskere. Prednisolon kan dermed gi en falsk trygghet for dyreieren da det vil maskere enkelte symptomer. Å gi prednisolontablett kan være riktig i enkelte tilfeller hvor hunden f.eks blir bitt i hode/nese/hals regionen eller det f.eks det er en stor hund som ikke kan bæres som befinner seg langt unna dyrlege. Kortison er ingen motgift og dyrlege SKAL alltid kontaktes. Prednisolondosen er 0,5-1mg/kg. Den viktigste behandlingen er i alle tilfeller intravenøs væskebehandling snarest mulig. Væskebehandlingen demper sjokkutviklingen og reduserer risikoen for senskader. Antiserum brukes til hunder som viser tegn på forgiftning og almennpåkjenning. Antibiotika gis ved mistanke om infeksjon. Hunden skal deretter holdes i ro i min 10 dager. Man bør også følge opp med blodprøvekontroller.
Julemat og hund
Juletida betyr mye god mat og godterier for oss mennesker. Det er fristende å gi hunden litt ekstra og kose seg med. Man skal da være oppmerksom på hva man gir. Fet julemat kan føre til diarè og bukspyttkjertelbetennelse. Bukspyttkjertelbetennelse er en alvorlig tilstand som gir sterke buksmerter og oppkast. Bukspyttkjertelbetennelse krever behandling av veterinær. Hunder som får beinbiter har stor risiko for å få forstoppelse og tarmskader. Kyllingbein kan være farlig, da de lett får spisse ender som kan lage hull i tarmen. Andre ting på middagsbordet som kan gi forgiftning er løk. Løk kan gi alvorlig og livstruende anemi. Stoffet thiosulfate som finnes i løk ødelegger de røde blodcellene. Symptomene utvikler seg over flere dager og hunden viser tegn til slapphet, nedsatt matlyst, bleke slimhinner, respirasjonsproblemer, høy puls, oppkast, diaré, gulsott og rød/brun farge på urinen. Hold også hunden unna kakefatet/godtebollen. Sjokolade inneholder stoffet teobromin som er farlig for hunder. Symptomer ses oftest innen 5-24 timer etter inntak. Det kan ses symptomer som oppkast, uro/hyperaktivitet og høy puls. Diaré, økt drikkelyst, økt urineringsfrekvens og skjelvinger kan også ses. I alvorlige tilfeller kan kramper, respirasjonssvikt og koma forekomme. Bukspyttkjertelbetennelse kan forekomme 24-72 timer etter inntak. Druer og rosiner kan gi nyreskade. Symptomer er oppkast, oftest få timer etter inntak og innen 24 timer. Dårlig matlyst, diarè, slapphet og økt drikkelyst ses innen timer til få dager. Baker du kaker bør du også passe på at hunden ikke sniker seg til en smaksprøve av gjerdeigen. Gjær frigjør alkohol og gass i magsekken. Inntak av rå gjærdeig kan gi alkoholforgiftning i tillegg til risiko for utvikling av magesekksutvidelse og magedreining. Symptomer som ses er magesmerter, kvalme, brekninger, oppkast, slapphet, ustøhet og respirasjonsdepresjon. I tilegg til all maten kan også planter være giftige. Julestjerne er ikke giftig men svibel kan være irriterende for magesekken og føre til magesmerter. Hunden kan bli kvalm og kaste opp. Diarè kan også forekomme. På juleaften må man passe på å ikke la pakkebåndet fra pakkene ligge ubevoktet. Pakkebånd er morsomme å leke med. Men om hunden skulle tygge i seg den, kan tarmene snøres sammen og skjæres i stykker, med skadede tarmpartier som følge. Pass også på at hunden ikke får tak i barnas leker. Leker kan lett tygges i stykker og feste seg i tarmen. Er du usikker på om hunden din har blitt forgiftet kontakt alltid nærmeste veterinær for råd.
Prostata problemer hos hund
Hos hannhund sitter det en kjertel ved urinrøret som heter prostata. Prostata leverer væske til hundens sæd. Kjertelen kan gi problemer hvis denne blir for stor. Normalt sett vokser prostata gjennom hele livet, men det blir problemer hvis det blir overvekst. Det er det som kalles forstørret prostata eller Benign Prostata Hyperplasi (BPH). Kastrerte hunder har en lavere nivå av testosteron og sliter derfor ikke med forstørret prostata/BPH. Symptomer på BPH kan være blod i urinen, bakterier i prostata eller urinblæren, nedsatt sædkvalitet, spenninger eller smerter i bekkenet og/eller ubehag eller uro ved avføring. Avføringen ser da typisk flat ut. Symptomene kommer gjerne snikende og derfor er det en god ide å få hunden undersøkt hos veterinær. Blir overvekst av prostata/BPH oppdaget tidlig i sykdomsforløpet, er det enklere å behandle. Går hunden lenge med forstørret prostata, kan sykdommen bli kronisk med cyster eller infeksjon. Dette krever mer omfattende behandling. Veterinæren kan undersøke hundens prostata klinisk ved å kjenne direkte på den for vurdering av størrelse og eventuell ømhet. Det er ikke alltid like lett å gjøre en grundig klinisk undersøkelse på grunn av individforskjeller, og vi er derfor glade for at det har kommet en blodprøveanalyse som slår ut hvis prostata har overvekst! Denne testen heter CPSE (Canine Prostata Specific Esterase) og vi kan kjøre den her hos oss! Det er en god ide å ta en blodprøve ved den årlige helsekontrollen hos hannhunder over 6 år, hannhunder i avl eller hunder med symptomer på BPH. Hvis CPSE testen er positiv, anbefales en ultralyd for å se på strukturen til prostata og eventuell annen patologi som cyster, kroniske forandringer eller andre unormale tilstander.
